Min første skoledag og diverse formaliteter

Det er annerledes å være student her. For oss som er vant til auditorier med benker og bord med god plass til våre respektive datamaskiner, hvor Mac dominerer kraftig, er et klasserom med stoler hvor du har ditt eget lille "bord" festet til stolen en rar forandring. Jeg så én datamaskin i hele klasserommet som rommet maks 40 studenter. Og antallet studenter pleier visst å minke relativt kraftig gjennom semesteret. Så da forelesningen startet presis klokken 14 (noe uvanlig her i Belfast hvor alt er minst 15 min forsinket) satt omtrent halvparten med notatblokka klar. Her har vi ikke et fast pensum, men er oppfordret til å lese diverse artikler gjennom semesteret og ta notater fra forelesningene. Omtrent 5 sider med navn på div artikler er lagt ut på siden vår, så det er bare å velge mellom de flere hundre artiklene hva vi ønsker å bryne hodene våres på. Dette kan bli spennende. Forelesninga var derimot veldig bra. Jeg kjente igjen noen små deler etter mine besøk på utviklingspsykologiforelesningene til mitt eget kull, men mye var også nytt. Dette kan tydeligvis også bli et bra år studiemessig.

Klasserommet vårt ser litt slik ut, bare uten tavla, men med over head der i stede. Og vi har mindre plass til notatblokkene våres. Bortsett fra det er det ganske likt.

Og så var studentkortet i boks. Endelig. Forrige uke fikk jeg beskjed om at det var noe feil med den økonomiske registreringa mi, og at jeg måtte komme tilbake denne uka for å fikse det. Så etter endelig å ha mottatt et bankkort fra min nye lokale bank, troppet jeg stolt opp på avdelinga for finansieringsspørsmål her på universitetet. Der dukket der derimot opp et nytt problem, for jeg trengte visstnok en "right to study check", og ble sendt til andre siden av universitetet for å snakke med de på det internasjonale kontoret. Vel fremme der fikk jeg beskjed om at jeg som EØS-borger ikke trenger det, men at det må ha skjedd noe feil i registreringen av meg som student. Å ordne det skulle derimot gå enkelt, jeg trengte bare å vise passet mitt for bekrefte at jeg var fra Norge, på det første stedet jeg var. Men hvem går egentlig rundt med passet i lomma? Så i pøsende regnvær (ikke overraskende, ettersom det nesten konstant regner her i Belfast) gikk jeg frem og tilbake de 20 minuttene det tar å komme seg til rommet mitt, bare for å hente passet mitt. Da jeg endelig kom tilbake til avdelinga for finansspørsmål trengte de bare en rask titt på passet mitt (de åpent det ikke engang), før alt var i orden. Så nå etter to uker er endelig alle de små, irriterende og formelle tingene i orden. Jeg har studiekort, bankkort, nøkkelkort, bibliotekskort og sikkert andre kort i tillegg. Endelig.

Dette er meg. Bare at jeg ikke er en mann, ikke hadde paraply eller lang jakke, og heller ikke sånne bukser, men dere skjønner tegninga. Det skal regne i morgen også. Og torsdag. Så vi krysser fingra for at sola titter innom på fredag.

Forresten så har jeg funnet en som er mer glad i sukker enn meg. Og like glad i gratis mat. Og som lager hoggtenner av sukkerposer, og i tillegg har lyse krøller og studerer psykologi! Ja, jeg har funnet meg en venn!

"Sweet tooth"