Verden fødes på ny

Jeg kjenner de første sterke solstrålene treffe bar hud. Et lite stikk i øyet der lyset har smøget seg inn bak solbrillene. Lydene fra løv som den svake brisen forsiktig dytter langs steinhellene blander seg med fersk fuglekvitter. Lukten av frisk luft, synet av den blå himmelen og synet av gresset som har begynt så vidt å vokse. Et ensomt rop fra en skjære. En forsiktig summing fra et insekt vekker oppmerksomheten. Jeg ser rundt meg her jeg sitter på verandaen vår. Jeg tror verden fødes på ny. Det ble altså vår også i år. Noen ganger er det godt å være hjemme i Norge. Lesinga blir ikke så ille med alt dette rundt meg. God vår alle sammen.