Planmessighetenes tre små problembarn

En slags kvalmende følelse stiger opp mot halsen. I brystet dunker det som trommene på 17. mai, og hodet føles som en bobleplast-boble. Full og sprekkeklar, men likevel så inderlig tom. Tre dager igjen. Jeg kjenner stresset nå. Slik som alltid. Det kommer for fort. Jeg har ikke rukket å gjøre klart alt. Ikke denne gangen heller. Det er bare noen få dager til jeg reiser og alt for mye gjenstår. Venner skal treffes, ting skal hentes og kjøpes, klær skal vaskes, ipoden fylles med musikk, og jobben skal jobbes. Og mens rosene blomstrer skal jeg sitte på tog. Og jeg gleder meg. Først må jeg bare rekke alt jeg skal. Det er så alt for mye. Bare tre dager igjen. Sekken skal pakkes først. Etter at jeg har hentet den i det søte kollektivet i Oslo. Men da må jeg først komme meg inn dit og da må jeg ta tog. Det tar tid. Og tid har jeg lite av nå. Jeg er sjelden en god planlegger, men nå må jeg trekke ut mine små planmessige krefter. Dagene er strukturert og timene mest mulig utnytta. Jeg skal rekke alt. I følge planen min. Så sant ingen uforutsette småting endrer seg. Det er bare ett problem: det gjør ofte det. Jeg krysser likevel fingra og håper at verden denne gangen vil jenke seg litt etter meg. Det er tre dager igjen. Alt er plottet inn på kalenderen min. Og på ipoden. Og mobilen. Lister over hva jeg skal ha med meg, hva jeg skal gjøre, hva jeg skal legge igjen hjemme og hva jeg skulle ønske jeg kunne gjøre, er skrevet over alt. Nå gjelder det bare å finne det fram. Alt sammen. Jeg må starte nå. For det er nemlig kun tre dager igjen. 

Jeg gleder meg.

Togene tøffer snart av sted

Om en uke er det endelig min tur. Min tur til å sette mine såre føtter i reiseopplevelsenes land. Jeg skal på interrail. Sammen med fem av mine gode venninner hjemmefra, skal vi oppleve og utforske det mer østlige og sørlige Europa. En grov skisse av reiseruta er satt opp. Pakkelista er klar og de fleste tingene er kjøpt inn. Drømmene er på plass sammen med fornuften, reiselysten, nysgjerrigheten og åpenheten. Bussbilletten ut av landet er ordnet og bosted i vårt første ankomststed er i boks. København blir startpunktet. Byen med verdens eldste monarki, med både storbyens liv og småbyens sjarm og selvsagt koldskål og kammerjunkere. Selv om sistnevnte forhåpentligvis vil bli fortært i Roskilde. Der skal vi nemlig tilbringe nettene hos ei tante og hennes koldskål er fantastisk! I denne sjarmerende danske byen vil også reisefølget bli samlet, etter at Karoline kommer fra Roskilde festival. Hun synes nok det blir godt med en dusj og en god middag etter det harde festivallivet. Men det er det nok verdt. Når hun er ankommet vårt midlertidige bosted, kan selve interrailen begynne. Mandag 4. juli setter vi av sted. Med tog selvasgt. Sørover.