Det er dagen før dagen. Det kribler ikke helt enda. Det føles som om alle rundt meg er mer stresset enn meg. Også på mine vegne. Jeg har hele natten. Med åtte timer på buss i morgen, har jeg god tid til å sove der. Det er mange små ting jeg gjerne vil få gjort. Sekken er fortsatt tom. Alle tilsynelatende uviktige ting, virker så viktig i det jeg skal forlate hjemlandet for så lang tid. Det er det lengste jeg har vært i utlandet i ett. Det blir spennende. Det blir bra.
Jeg er usedvanlig rolig her jeg sitter og ser på den nypakkede sekken. Det er seint på kveld, noen vil nok kalle det natt, men jeg har bestemt meg for å ta de sene nattetimer til hjelp. Jeg føler meg egentlig litt forberedt. Psykisk så vel som fysisk. Klar til å reise.
